Min første tunika på strikkemaskin med slede for å strikke hullmønster.

Synnes jeg kan skryte av min eget design. Denne er det ingen som har maken til. Tunikaen er strikket i SANDNES GARN, LANETT. Meget godt egnet garn på finstrikkeren som jeg brukte her.

Tunikaen skulle ha vært ferdig til juleaften, men jeg rakk ikke å komme helt i mål. Manglet bare noen få cm. Men måtte bare gi meg. Formen min var så elendig at jeg hadde ikke noe annet valg. Den skal leveres i dag, og hun fikk en liten gave til under juletreet slik at hun også fikk beskjed om hva som var skjedd.

 

Men vi har feiret en flott jul her hjemme hos meg. Med mine to voksne barn på 26 og 19 år og min venninne og hennes datter på 10 år.

Det var så godt å se den forventingsfulle jenta som skulle åpne alle pakkene som hun sikkert på forhånd hadde tittet og klemt litt på. Jeg har savnete dette ved julen. Den forventingsfulle iveren som bare barn kan lage.

Da var min tunika ferdig. Jeg har rekkte opp et sted mellom 20 til 30 sm og, så har jeg heklet rund nederst. Og da har jeg brukt samme bord som rundt halsen men mindre.

Nå ligger den til tørk slik at jeg kan ta den i bruk snart. 

På torsdagen fikk jeg en ide om hvordan min nye tunika skulle se ut. Da hadde jeg på forhånd i flere uker sett igjennom mange ukeblader og div internett sider.

Så jeg satte meg ned og begynte med å tegne, og fortelle for meg sjøl. Så var det på tide med en liten strikkeprøve og frem med kalkulatoren og målebånd og penn.

Så var det å tenke å tegne dette ned på mønster ark. Og mitt hode ble dette bra. Så var det inn på rote rommet for å finne frem garn, og valgte en dyp men mørk lilla farge. I garnet alpaca. Dette er jo så godt å strikke med på strikkemaskinene.

Så var det å sette seg ned og legge opp. Alt gikk bra helt til det plutselig var slutt på tråden, og jeg satt ikke der og da og tittet på garnnøstet siden det var en stort og fint nøste.

Lurer på om det har vært noen på rote rommet og sabotert hjelpegarnet mitt, for på flere steder var det rett og slett klippet/skjært i stykker garnet. Men jeg fikk da til slutt funnet den enden som var hel. Phuuu...

Så var det bare og strikke i vei, og det gikk veldig bra. Ikke noen problemer. Alt gikk på skinner. Og jeg tenkte i mitt stille sind at "noe" må jo skje.

I helgen har jeg sittet og heklet rund på halsen sydd sammen siden og strikket og tovet et stykke tøy, som jeg har igjen klippet ut et hjerte og sydd på kjolen mitt foran.

Så var det endelig den siste prøven (for jeg hadde prøvd at den passet).

Stod nå der framfor speilet og synes noe var rart, men hva???

Så sier min mann, var det ikke tunika du skulle strikke??? Hvor på jeg svar, jo. Hvor på min mann sier at dette er jo kjole, den rekker deg jo helt ned over knærne.

Da fikk jeg se hva som var feil. Da var det bare å begynne å rekke opp, men det er jo ikke alltid så lett da man har sydd, men jeg har fått det til å nå skal jeg sette meg foran strikkemaskinen på nytt og legge opp tunikaen. Men her kommer bildene fra hvordan den ser ut, føre jeg oppfattet at den var for lang.

                                                  
                        

 

 Helt nederst på kjolen har jeg markert hvor jeg skal, ta av kjolen. Så nå er den reket opp og klar til å hektes på strikkemaskinen for å strikke på en liten kant til å brette inn.

Her kan dere se nærbilde av hvordan halsen er laget, med en liten heklekant.

Så har jeg strikket en liten lapp, tovet og klippet ut et hjerte og sydd på som pynt.

Så har vi feiret min kjære svigermors bursdag. 78 år ble hun i år. En flott dame som har strevd hele sitt liv. Men to hofter ut av stilling, født 4 barn og har også en man som er ufør.

Men snillere dame finnes ikke. Jeg ble mottatt i den familien som om jeg skulle være datter i huset. En så god og lun varme hadde ikke jeg kjent på lenge. Jo selvfølgelig fra min mor og far. Men ikke fra min tidligere familie.

Men min svigermor vet ikke hva NEI er, hun er så snill og prøver så godt hun kan og hjelpe til. Selv nå som hun er så stiv i kroppen og ikke klarer så mye lenger.

Jeg har vært hos Mauds Garn og kjøpt Evilla kunstgarn 6/2 nr. A-16.

Her er jakken jeg strikket til henne i bursdagsgave.

For 14 dager siden ble våre s vennepar mor og far til et tvillingpar. De har en liten jente på 3 år fra før, og nå har de en jente og en gutt til.

Jeg har da i den anledningen laget jakker til disse små og gleder meg vilt til å se dem tvillingene.

 

 

Jakken er laget etter et bilde jeg så i en avis. Og da var det bare å sette i gang å finne garn strikke prøvelapp, vaske og strekke og til slutt tørke den. Da for det første kan man begynne å telle og regne seg ut hvor mange masker og rekker.

Jakkene er strikket i Baby Ulll fra Gjestal Spinneri, og mønster er eget hode. Det er heklet rund med fastmasker og staver. Knyting inni jakken og to trykknapper på innsiden. Skult av to små søte knapper. Brodert en liten lapp med ordet boy og girl og min signatur under. Og en lite søtt hjerte, hvor det står made with love.

Nærbilde av den broderte lappen.

 

 

Endelig så skjer det noe på min blogg. Kort fortalt. Familietrøbbel.

 Og slik stjeler en del energi og får deg til å føle deg helt på bunnen av dypet. Liker det ikke.

Men endelig så skjer det noe. I noen dager nå så har jeg slitt litt for å bli ferdig med en liten gave. Det skulle ikke være noe stort, for de hadde giftet seg i all hemmelighet og ville ikke ha noe. Men de har kjøpt seg et hus og jeg fikk en "prøvedame" av dem. Og dette har jeg ønsket meg i mange år. Så da hadde vi anledning til å lage en gave.

Så jeg har strikket to sitteunderlag på grovstrikkeren i Vamsegarn fra Rauma og siden har jeg tovet de. Når de så vel var tørket har jeg filtet de med navn og litt mønster rundt.

De ble tykke og gode å sitte på og er greie å ha med seg over alt. Og det fine med de er at de sklir ikke da du bruker de i snøen.

Og Vamsegarn fra Rauma er jo så flott garn å tove i. Det gikk inn på 40 grader og med et håndkle. En stund etterpå kom de ut uten å måtte gjøres annet med en å tørke. 

Jeg har også begynt på en bolero fra feminin strikk av Lene Holm Samsø. Og det var jo bare flaks at jeg hadde det garnet som skulle være i boleroen. Men det er vel ofte slik med oss "garn samlere" vi har gjerne diverse garnnøster liggende på lur og som er kjøpt. For vi kunne få brukt for det.
Til denne toppen har jeg tenkt å sy meg et skjørt i en kontrastfarge og kante skjørtet med samme farge som jeg skal ha på båndet i boleroen.

15 februar fylte min man 47 år og i denne anledningen har jeg strikket en jakke til han med hette på.

Jakken er strikket på grovstrikkeren og garnet heter Scala, 26 % ull, 64 % bomull, 10 5 lin.

Det gikk greit å strikke med et garn som var bukklette, men man måtte kjøre sleden noe saktere over.